Troen på at genetikk har en stor rolle i å bestemme hvordan kroppen reagerer på mat blir stadig mer populært i kostholdsmarkedet. NutritionInsight utforsker verden av nutrigenomics og nutrigenetics for å finne ut om disse personlige diettene virkelig fungerer. Og om de kickstarter metabolismen.

En diett passer definitivt ikke for alle. Dette er fordi kroppen vår behandler fett og karbohydrater (karbo) forskjellig. Selv når vi spiser samme mat legger noen på seg mer enn andre. Derfor er vi på utkikk ute etter alternative dietter for å hjelpe oss å gå ned i vekt.

Selv om aktivitet også spiller en rolle har det største budskapet innen vekttap de siste 5 årene vært utelukkende knyttet til kalorier inn og ut. Altså læren om at hvis du spiser flere kalorier enn du forbrenner, vil du gå opp i vekt.
Men det er forskjellige typer kalorier vi spiser og forbrenner. Fordi kroppen vår er avhengig av rask energi forbrennes enkle karbohydrater som sukker, hvetemel, pasta og brød først. Deretter beveger kroppen seg over på protein, og til slutt fett.

Det er visse matvarer og drikker som naturlig kan bidra til å øke hastigheten på kroppens metabolisme. Å spise på bestemte tider, sammen med antall måltider og hvilken snacks du velger å spise kan påvirke metabolismen til å miste vekt. Dette har vært fokuset til precision nutrition programmer.

Alfredo Martínez, MD, PhD Predident of the International Society of nutrigenetics / Nutrigenomics (ISNN) fortalte NutritionInsight om endringer i nyere tids fokus innen ernæringsforskning: «Presisjonsernæring er en sterk global trend i dag. Dette nye konseptet for ernæring vurderer ikke bare den personlige arv, men også de kulturelle og familiære aspekter, deres livsstil, tidligere sykehistorie, samt hva de liker og ikke liker, overfølsomhet eller intoleranse overfor matvarer, regelmessig fysisk aktivitet, perinatal nutrition og epigenetikk når de utformer kostholdsråd og matcher dem med de ernæringsmessige behovene til hver person”.

Den ideelle dietten

Den ideelle dietten forutsetter at vi må finne ut hvor mange kalorier din kropp trenger hver dag. I tillegg hvor mange kalorier og hvor fort du kan forbrenne dem. Samt hvilke typer kalorier som passer kroppen best. Det er der genetikk kommer inn i bildet.

«DNA dietter har vært en øyeåpner i hvordan genvariasjoner kan påvirke adferd ved spising. Det har også blitt en del av næringsdebatten», sier Dr Trevor Jarman, CEO i My-gen-diett. Selskapet ble utviklet i Danmark av et team av leger, forskere, ernæringsfysiologer og personlige trenere. «Små variasjoner i genene vi arver fra våre foreldre kan ha en enorm innvirkning på våre spisevaner og vektkontroll. Testing for disse variasjonene bidrar ikke bare til å forklare hvorfor en person kan slite med vekten sin, men også indikere hvilken type diett som passer dem best. For noen genvariasjoner er mettet fett spesielt dårlige nyheter. Her vil en diett med høyere andel sunne karbohydrater virke best. Hos andre genvarianter kan en høy-karbo-diett bidra til oppsamling av magefett. Da vil en diett med mer proteiner og umettet fett med essensielle fettsyrer anbefales».

Kickstarter metabolismen; Nutrigenomics vs nutrigenetics

Nutrigenomics eller ernæringsgenomikk, er en ny gren innen forskning. Det er studiet av effekten matvarer og bestanddeler av genekspresjon. Altså hvordan matvarer påvirker våre gener, og hvordan enkelte genetiske forskjeller kan påvirke måten vi reagerer på næringsstoffene i maten vi spiser.

«Forskjellige typer næringsstoffer som vitaminer, mineraler, aminosyrer, etc. er i stand til å endre gentranskripsjonsprosessen, oversettelse og post-oversettelse og derfor – genekspresjon og funksjoner,» forklarte Martinez.

Nutrigenetics derimot, fokuserer spesifikt på rollen som bestemte matvarer har i å aktivere gener som påvirker mottakelighet for visse sykdommer som Alzheimers og kreft.

«Nutrigenetics er fokusert på hvordan en bestemt genotype bestemmer kroppens reaksjon på ulike matvarer,» forklarer Martinez. «Både Nutrigenomics og nutrigenetics har til hensikt å forstå den gjensidige påvirkning mellom matinntak og genetiske make-up for hver person.»

Les også mer om glykemisk indeks.

Forskning

Forskning på Nutrigenomic fokuserer på å identifisere og forstå molekylære nivå av interaksjon mellom næringsstoffer og andre næringsbioactives med genomet.

Verdens største test i nutrigenomics, Food4Me, involverte 500 frivillige fra Europa. Alle de som fikk personlige råd spiste betydelig sunnere enn de som var på en standard diett. Også inntil seks måneder etter at prosjektet ble fullført. Men ingen forskjell ble funnet mellom de i gruppen som så på deres DNA og de som ikke gjorde det. Ansvarlig forsker John Mathers, professor i menneskelig ernæring ved Newcastle University, UK, hevder at personlig tilnærming, uavhengig av DNA informasjon, var nøkkelen til suksess.

Paolo Gasparini, professor i genetikk ved Burlo Garofolo Hospital i Italia, medforfattet en studie på 191 overvektige mennesker og fant ut at de som bruker en DNA-matchet diett mistet 33 prosent mer vekt enn de som ble tildelt en standard kaloritellingsgruppe. Selv om dette er imponerende resultater, understreker Gasparini at DNA-tester kan være nyttig bare hvis de er en del av et omfattende og personlig kostholdsplan.

Business

Har økende bevissthet også ført til en endring i de selskapene som jobber med genetisk ernæring i senere tid? «Nei», sier Jarman, som tester for elleve variasjoner i seks gener, inkludert FTO-genet. (FTO er kjent for å øke sultfølelsen og ønsket om energirik mat, noe som igjen gjør slanking spesielt vanskelig): «For tre år siden var vi nesten i forkant av vår tid. Slike dietter har en økende troverdighet nå og er tilgjengelig i apotek. Men det er en svært komplisert business å forstå. Hovedproblemet er å eksponere det for allmennheten – det er her ernæringsfysiologer kommer inn».

Så hvordan fungerer disse diettene? Først må den genetiske profilen analyseres ved å fylle ut et spesielt skjema og ta en selvtest. Du samler spytt i munnen med en vattpinne. Så sendes resultatene til analyse og råd om middagsretter, spise ute, handle i butikken, samt ideer til snack er opprettet for å hjelpe til med vekttap, basert på dine genetiske predisposisjoner.
«Vi finner ut hvilke matvarer som fungerer og hvilke som ikke fungerer for din kropp. Hvis du følger din DNA-diet vil du ikke bare begynne å se vekttap, men du vil også oppleve en bedring i humøret. Når du gir kroppen det den virkelig trenger for å jobbe mest mulig effektivt, sendes det en positiv beskjed til hjernen din som gjør at du føler deg mett «. Uttaler den amerikanske ernæringsfysiologen Carolyn Katzin som startet Carolyn DNA Diet.

Virker diettene?

Så virker disse diettene? Ja, ifølge Katzin: «Det virker, men som alle ting i livet, må du også jobbe for det! Ingenting kommer gratis uten innsats. Men DNA Diet vil fungere på utrolige måter om du gir det all din oppmerksomhet.»

DNA-dietter kan også forutsi mottakelighet for fordøyelsestilstander som cøliaki. Det er en negativ reaksjon på gluten protein som finnes i korn, samt problemer med fordøyelsesenzymer. Et annet positiv erfaring fra brukerne er at en DNA diett forteller deg hva du bør spise. I stedet for hva du bør unngå.

Martínez, som også er professor i ernæring ved Universitetet i Navarra, fortalte NutritionInsight: «De såkalte DNA-baserte diettene er lovende, men videre undersøkelser er nødvendig for å identifisere genetiske varianter som er involvert i bestemte kosttilskuddutfall og samspillet mellom gener og livsstilsfaktorer som diett og fysisk aktivitet».

Bruk av datateknologi til forvaltning av biologisk og genetisk informasjon er en viktig faktor: «Egentlig var utviklingen av -omics teknologier og bioinformatiske verktøy som banet veien for å gjennomføre DNA-dietter eller genotype-baserte ernæringsmessige behandlinger,» konkluderer Martinez.

Er det arv eller miljøet som påvirker vekten mest?  Det er veldig viktig å vite hva som påvirker oss på utsiden da det lettes kan endres. Hva som påvirker oss på innsiden er vanskeligere å endre, men fortsatt mulig slik at du kickstarter metabolismen.

Konklusjonen

Den generelle konklusjonen er at det er en 50/50 deling mellom arv og miljø: «Femti prosent er hvem vi er, hvordan vi ser ut og hvordan vi oppfører oss og er allerede forhåndsbestemt av genetikk. Den andre halvparten påvirker oss når vi blir født (miljø) og omfatter hvordan vi er oppdratt, hvilken mat vår familie spiste eller valgte å gi oss når vi var små. Hva som omgir oss påvirker også vår vekt og vår livsstil. For eksempel; hva vi spiser, når vi spiser, hvor ofte vi trener, hvor mye søvn vi får (de som ikke får nok søvn og de som sover for mye, pleier å være overvektig), og om vi røyker eller ikke.» avslutter Katzin.

Kilde: Kerina Tull, NatutritionInsight, 16 mai 2016 (http://www.nutritioninsight.com/news/SPECIAL-REPORT-DNA-Diets-Making-the-Most-of-Your-Metabolism.html)

Utforsk hvordan du er sammensatt og få din optimale diett ved å ta en gentest som kickstarter metabolismen.