Et internasjonalt team av forskere har oppdaget at folk med en variant av FTO genet har 70% større sannsynlighet for å bli overvektig. FTO påvirker en av seks personer. En studie ledet av forskere ved UCL, Medical Research Council (MRC) og Kings College London Institute of Psychiatry viser at personer med fedme-risiko i FTO varianten har høyere sirkulerende nivåer av sult hormonet, ghrelin, i blodet. Det betyr at de raskt føler seg sulten igjen, etter å ha spist et måltid. Sanntidsbilder av hjernen viser også at FTO endrer hvordan hjernen reagerer på ghrelin og bilder av mat. Dette skjer i regionene knyttet til kontroll av spising og belønning.

LES OGSÅ: Alltid sulten? Ta kontroll over sultfølelsen med sultskala

Personer med to kopier av FTO variasjonen er biologisk programmert til å spise mer. Disse individene har ikke bare høyere ghrelin nivåer, som igjen gjør at de føler seg mer sultne, men hjernen deres reagerer også forskjellig på ghrelin og bilder av mat – det er en dobbel bekreftelse på funnene! Dr. Rachel Batterham

UCL metabolism & Experimental Therapeutics

Disse funnene forklarer for første gang hvorfor folk med fedme-risiko varianten av FTO genet spiser mer og foretrekker høykalori mat, sammenlignet med de som har en versjon med lav risiko, selv før de blir overvektig. Forskningen, finansiert av MRC og Rosetrees Trust, er publisert i Journal of Clinical Investigation. Tidligere studier har vist at enkeltvariasjoner i den genetiske koden til FTO-genet er knyttet til økt risiko for overvekt, og denne atferden er også til stede i førskolebarn. Ved å bruke en unik studiemetodikk, ledet av Dr Rachel Batterham (UCL Metabolism and Experimental Therapeutics) rekruttert de 359 friske mannlige frivillige til å undersøke de «virkelige» effektene av FTO genet hos mennesker. De studerte to grupper av deltakerne – de med to kopier av høy fedme-risiko FTO variasjon (AA) og de med lav fedme-risiko variasjon (TT). De matchet så de frivilliges kroppsvekt, fettfordeling og sosiale faktorer som utdanningsnivå for å sikre at eventuelle forskjeller de så var knyttet til FTO genet, og ikke til andre fysiske eller psykiske egenskaper.

LES OGSÅ: Lavfett vs. fettrike matvarer? Ekspertene ‘veier inn’

Lav- og høyrisiko grupper med variasjon av FTO genet

En gruppe på 20 deltakere (10 AA og 10 TT) ble bedt om å rangere sultfølelsen før og etter et standard måltid. Blodprøver ble tatt for å teste nivåer av ghrelin, et hormon som frigis av celler i magen og stimulerer appetitten. Normale ghrelin-nivåer stiger før et måltid og faller etter å ha spist. I denne studien hadde menn med AA variasjon et høyere nivå av sirkulerende ghrelin og følte seg mer sulten etter måltidet enn de i TT gruppen. Dette tyder på de i gruppen med fedme-risiko (AA) ikke reduserer frigjøring av ghrelin på en normal måte, etter måltidet.

Forskerne brukte deretter ’functional magnetic resonance imaging’ (fMRI) på en annen gruppe med 24 deltakere for å måle hvordan hjernen reagerte på bilder av høy- og lavkalorimat og bilder uten mat, før og etter et måltid. Igjen tok de blodprøver og spurte deltakerne om å rangere hvor attraktive bildene var på en skala.

Personer med fedme-risiko av FTO variasjonen vurderte bilder av høy-kalori mat som mer attraktivt etter et måltid enn lav-risikogruppen. I tillegg viser resultatene av fMRI studiet at hjernen til begge gruppene reagerte forskjellig på matbilder (før og etter et måltid) og nivåer av sirkulerende ghrelin. Forskjellene var størst i hjernens belønningsregion (kjent for å respondere på alkohol og narkotiske stoffer) og i hypothalamus – en ikke-bevisst del av hjernen som kontrollerer appetitt.

LES OGSÅ: Bli kvitt søtsuget for godt! 10 tips fra ernæringsfysiolog

FTO påvirker flere områder i hjernen

Foto: UCL
Viktige områder av hjernen som regulerer sult, belønning og motivasjon viser en endret reaksjon hos sulthormonet ghrelin hos personer med fedme-risiko variasjon av FTO.

Viktig innsikt i kampen mot en fedmepandemi

Til slutt så forskerne på mus og menneskeceller for å avdekke hva som forårsaker økt produksjon av ghrelin på et molekylært nivå. De overeksponerte FTO genet og fant ut at dette endrer den kjemiske sminken av ghrelin mRNA (malen for ghrelin protein) som fører til høyere nivå av ghrelin. Blodceller tatt fra fedme-risikogruppen hadde også høyere nivåer av FTO eksponering og mer ghrelin mRNA enn lav-risikogruppen.
Studiets leder, Dr Rachel Batterham fra UCL og University College London Hospitals, sier: «Vi har visst en stund at variasjoner i FTO genet er sterkt knyttet til fedme, men til nå har vi ikke visst hvorfor. Studien viser at personer med to kopier av fedme-risiko FTO variasjoner er biologisk programmert til å spise mer. Disse menneskene har ikke bare høyere ghrelin nivåer som gjør at de føler seg mer sulten, men hjernen deres reagerer også forskjellig på ghrelin og bilder av mat – som er en dobbel bekreftelse. På et terapeutisk nivå bevæpner dette oss med ny og viktig innsikt som bidrar i kampen mot fedmepandemien. For eksempel vet vi at ghrelin (og dermed sult) kan reduseres med treningsformer som løping og sykling, eller ved å spise en høy-protein diett. Det finnes også noen medikamenter under utvikling som begrenser ghrelin, som igjen kan være spesielt effektiv hvis de er rettet mot pasienter med fedme-risiko variasjoner av FTO genet.»

LES OGSÅ: DNA kan bidra til å finne din optimale diett

Store befolkningsstudier har gjort en utmerket jobb med å fremheve FTO som et sentralt fedmegen. Her har forskerne brukt en nyskapende kombinasjon av studier på mennesker og mer grunnleggende biologi til å endelig gi oss den rykende og ferske linken mellom FTO variasjoner, sult og vektøkning. Hjernebildene gir et fascinerende innblikk i rollen nervesystemet har i forhold til fedme, som stadig blir tydeligere. Dette arbeidet vil i femtiden bidra til mer målrettede behandlinger og bedre resultater for overvektige pasienter.

Prof. David Lomas

MCR Population and Systems Medicine Board

Richard Ross, leder av Rosetrees Trust, sa: «Rosetrees er glade for å kunne støtte nyskapende forskning utført av fremragende forskere som Dr Batterham, som har en slik direkte menneskelig påvirkning. Rosetrees støtter over 200 prosjekter og hjelper forskere å gjøre gjennombrudd på tvers av alle de store sykdommene.» Forskningen ble ledet av UCL, professor Dominic Withers i MRC Clinical Sciences Centre ved Imperial College i London, og Dr Fernando Zelaya ved Kings College London Institute of Psychiatry i samarbeid med en rekke internasjonale partnere.   Studiet ble finansiert av MRC, Rosetrees Trust, National Institute for Health Research University College London Hospitals Biomedical Research Centre (NIHR BRC) og Wellcome Trust. 

Studiet ble først omtalt her: https://www.ucl.ac.uk/news/news-articles/0713/15072013-How-obesity-gene-triggers-weight-gain-Batterham

Du kan lese hele studiet her: http://www.jci.org/articles/view/44403 

Har du variasjon av FTO genet?

Ved å ta Gendiet’s DNA selvtest får du svar på om du har ett av FTO genene som påvirker produksjonen av appetitthormonet Ghrelin, og sulthormonet Leptin.