Studier av tvillinger i 22 land viser at gener veier mer enn matvarer for å forklare både kroppsvekt og risiko for tidlig død i voksen alder.

Det er et ganske deprimerende bilde som begynner å vokse frem når det kommer til kroppsvekt. Selvfølgelig spiller det en stor rolle hva vi spiser og hvordan vi trener. Men ikke i så stor grad som vi trodde. Mer enn halvparten er bestemt av genene vi arver, som indikerer at gener veier mer enn matvaner.

Det mener i alle fall forskerne i Umeå. Mandag presenterte de en studie som viser at svenske tvillinger med høyere kroppsmasseindeks (BMI) ikke har større risiko for hjerteinfarkt eller død enn sine slankere tvillingsøsken.

Studien omfatter 4046 genetisk identiske tvillinger. Oppfølging i mer enn tolv år viste at omtrent like mange hjerteinfarkt og dødsfall påvirket tvillinger med høyere BMI, enn tvillinger med lavere BMI.

 

Så hva betyr dette?

– Det er farlig å være overvektig og jo mer overvektig desto mer farlig. Men de miljømessige faktorer som øker risikoen for høy BMI, øker ikke risikoen for hjerteinfarkt eller død. Det som gjenstår er de genetiske forklaringsfaktorer, sier Peter Nordstrom. Han er forsker ved Institutt for samfunnsmedisin og rehabilitering ved Universitetet i Umeå.

I siste utgave av tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition publiseres nå resultatene av et stort internasjonalt forskningssamarbeid som styrker bildet av at gener spiller en dominerende rolle i kroppsvekt ved voksen alder.

Forskere i 22 land, der i blant Sverige, Danmark og Finland, har samlet resultater fra 45 studier av tvillinger. Dette dekker til sammen 87 782 tvillingpar. Disse har blitt fulgt i 19 år, fra seks måneder gamle.

Gener veier mer enn matvaner

Konklusjonen er at miljø- og livsstil har stor innvirkning på barnas kroppsvekt frem til de er fire eller fem år gammel. Fra 15  års alderen tar den genetiske arven over.

Les mer om hvordan ditt DNA kan bidra til å finne din optimale diett.

– At genetisk predisposisjon spiller en stor rolle skal ikke tolkes som at det ikke spiller noe rolle hva du gjør. Med miljø og livsstil kan man definitivt ødelegge det man fikk gjennom genetisk arv, sa Nancy Pedersen, som er professor ved Karolinska Institutet og en av studiens forfattere.

Hun er også medforfatter av Umeå studien og understreker at resultatene som faktisk viste en lav kobling mellom fedme og kardiovaskulær dødelighet, men at sammenhengen mellom fedme og type 2-diabetes var større. Dette er en sterk grunn til å prøve å leve sunt, sier Nancy Pedersen.

Mye av helserisikoen sitter derfor i genene. Peter Nordström er enige om at resultatene er nedslående, men forskerne mener at dataene er så robuste at det ikke finnes tvil om at konklusjonene er riktige.

– Husk at hvordan vi lever fortsatt spiller en stor rolle, og om ikke annet, føler du deg bra av å spise sunt og trene. Fedme påvirker også andre risikofaktorer som høyt blodtrykk, som igjen er sterkt knyttet til hjerneslag. Kanskje har det vært for mye fokus på kroppsvekt og kanskje bør vi se litt mer på å behandle riktig, sier han.

Den stadig økende levealderen viser også at det ikke bare er genene som bestemmer.

– Viktigst av alt er å slutte å røyke hvis du ikke allerede har gjort det. Vi har sett en kraftig nedgang i kardiovaskulær dødelighet selv om fedme har økt. Det henger sannsynligvis sammen med at færre røyker, sier Peter Nordström.

Vil du lære om hvordan du er sammensatt og hva som er ditt optimale kosthold? Bestill en gentest i dag.

Tvilingsstudier

Ved å studere søsken med identiske gener kan forskerne lettere finne ut hvor mye ulik helserisiko kan påvirkes av miljø og livsstil. Noen av de mest annerkjente tvillingstudier i verden finnes i Sverige og Danmark.

Umeå studien viser blandt annet at:
• Tvillinger med høy BMI døde av 203 hjerteinfarkt (5%) og 550 dødsfall (13,6%).
• Blant tvillinger med en lavere BMI skjedde det i samme periode, 209 hjerteinfarkt (5,2%) og 633 dødsfall (15,6%).
• Heller ikke blant tvillinger der vektforskjellen var stor og det tyngste søskenet hadde en BMI på over 30 ble det lagt merke til en betydelig høyere risiko for død eller hjerteinfarkt, assosiert med en høyere BMI.